Hovudside
| Velkomen til Nynorsk Wikipedia – eit fritt oppslagsverk som alle kan redigera. |
I dag er det 22. mai 2022
Nynorsk Wikipedia har no 162 103 artiklar |
Utvald artikkel veke 20
Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er eit frihandelsområde i Europa som vart etablert via EØS-avtalen, ein folkerettsleg avtale mellom Den europeiske unionen (EU) og tre av medlemslanda i Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA). EØS utvidar den indre marknaden i EU med dei tre EFTA-landa Island, Liechtenstein og Noreg, som saman utgjer éin marknad styrt av dei same grunnreglane. Desse reglane har som føremål å gjere fri flyt av personar, varer, tenester og kapital mogeleg i den europeiske fellesmarknaden, inkludert å fritt kunne velje opphald i kvart land i området. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet vart etablert 1. januar 1994 etter at EØS-avtalen tredde i kraft.
Då EØS tredde i kraft i 1994, utgjorde partane 17 statar og to europeiske fellesskap: Det europeiske økonomiske fellesskapet (EØF) og det no nedlagde europeiske kol- og stålfellesskapet. Medlemskapet har vakse til 30 statar per 2020: 27 EU-medlemsland, i tillegg til tre av dei fire medlemslanda i EFTA. Les meir …
Førre tre vekene:
Dagens skandinaviske artikkel
Statens kunstnerlønn var en årlig pengesum som den norske staten ytte til utvalgte norske kunstnere for fremragende arbeid. De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Kunstnerlønnen ble også kalt diktergasje og komponistgasje, og ordningen varte fra 1863 til 1962. Den ble av statsråd Lars Moen i 1951 beskrevet som «ein honnør og ein takk frå samfunnet til kunstnarane for tilskotet deira til kulturlivet og kulturgrunnlaget».
Selv om det lenge var flest forfattere, kom også andre kunstarter inn etterhvert. I 1927 var det 21 mottakere av kunstnerlønn, og antallet økte fram til ordningen ble avviklet i 1962, da var det 56 mottakere. Kunstnerlønn ble tildelt av Stortinget, gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjett. Regjeringa la fram forslag om nye kandidater gjennom forslaget til statsbudsjett. Det finnes flere eksempler på tildelinger som har skapt politisk debatt i Stortingssalen, helt fram til 1940-årene. ► Les mer her.
Systerprojekt
 |
Commons Felles medialager |
 |
Wikinytt Frie nyhende |
 |
Wiktionary Ordbok og synonymordbok |
 |
Wikifrasar Frie sitat |
 |
Wikibøker Frie bøker |
 |
Wikikjelda Frie kjeldetekstar |
 |
Wikispecies Artskart |
 |
Wikiversity Frie læremiddel |
 |
Meta-Wiki Wikimedia |
 |
Wikidata Fri kunnskapsbase |
 |
Wikivoyage Fri reisehandbok |
Visste du at …
- ... Bob Dylan-songen «Murder Most Foul» i april 2020 vart den første songen hans som gjekk til topps på ei Billboard-liste i USA, 58 år etter den første utgjevinga hans?
- ... det amerikanske folkrockbandet Buffalo Springfield vart kalla opp etter produsenten av ein dampvegvals som tilfeldigvis stod utanfor huset til eit av bandmedlemmene?
- ... elva Ula ligg i Rondane, medan Ūla er ei elv i Litauen?
- ... itacolumitt er ein bergart som er så fleksibel at tynne heller av han kan bøyast utan at dei sprekk?
- ... Max Havelaar-logoen er ei internasjonal merkeordning for rettferdig handel?
Tilfeldige fakta frå nokre av artiklane våre
Om Wikipedia
Wikipedia er det største prosjektet til stiftinga Wikimedia. Oppslagsverket er fritt til å bruka her og elles. Det baserer seg i stor grad på dugnad, både når det gjeld skriving og retting, og du er velkommen til å delta. To av utgåvene er på norsk; denne nynorske wikipediaen og Wikipedia på bokmål og riksmål med meir enn 575 000 artiklar. Wikipedia finst også på nordsamisk. Wikipedia er støtta av gåver frå brukarane sine, og me tek gjerne imot bidrag.
Grunnprinsipp 
Spørsmål og svar Hjelp Skriva Endra Arbeidskontoret Samfunnshuset Kontakt
Wikipedia på andre språk
Skandinavisk og vestnordiske språk: bokmål · svenska · dansk · føroyskt · íslenska
Vestgermanske språk: Afrikaans · Alemannisch · Deutsch (tysk) · English · Frysk (frisisk) · Nederlands · Plattdüütsch (plattysk) · Scots (skotsk) · ייִדיש (jiddisch)
Keltiske språk: Gaeilge (irsk-gælisk) · Gàidhlig (skotsk-gælisk) · Cymraeg (walisisk) · Kernewek (kornisk) · Brezhoneg (bretonsk)
Baltiske og slaviske språk: беларуская (kviterussisk) · kaszëbsczi (kasjubisk) · latviešu (latvisk) · lietuvių (litauisk) · polski (polsk) · русский (russisk)
Finsk-ugriske språk: anarâškielâ (enaresamisk) · davvisámegiella (nordsamisk) · eesti (estisk) · suomi (finsk)
Inuittiske språk: kalaallisut (grønlandsk)